წინა ჩანაწერი ქალი
ოქტომბერი 23, 2009
HAG დღიური ბავშვობა, დღიური, სკამი, სუნი დატოვე კომენტარი
შენი სიტყვების სუნი დამყვება კანზე. სულ დავიბენი. ეს ტანი ჩემთვის ზედმეტია, მინდა ისევ სკამზე ვიჯდე და ჰაერში ვიქნიო ფეხები როგორც ღრმა ბავშვობაში. მაშინ ყველა მაწყნარებდა როცა ვტიროდი.
Fill in your details below or click an icon to log in:
You are commenting using your WordPress.com account. ( Log Out / შეცვლა )
You are commenting using your Facebook account. ( Log Out / შეცვლა )
Connecting to %s
Notify me of new comments via email.
Notify me of new posts via email.
Δ
HAG
კომენტარის დატოვება